Tre små gutter hadde allerede opplevd mer uro enn barn burde måtte bære. De var biologiske brødre, men sto i fare for å vokse opp i forskjellige familier.
Da det amerikanske ekteparet KC og Lena Currie først fikk se et bilde av lille Joey, kjente de straks at han hørte hjemme hos dem. Joey var bare to år gammel da han ble en del av familien.
De trodde historien handlet om å gi ett barn et trygt hjem. Men kort tid senere kom en telefon som forandret alt.
Joey hadde fått en lillebror. Seks uker gamle Noah trengte også en familie.
KC og Lena nølte ikke. De ønsket at brødrene skulle få være sammen, og åpnet hjemmet sitt for enda en liten gutt.
Så fikk de vite at det fantes en tredje bror. Logan skulle egentlig adopteres av en annen familie, men den løsningen gikk ikke som planlagt.
Nå sto KC og Lena overfor et stort valg. Tre barn under fire år ville bety travle morgener, lite søvn og et hjem fullt av små føtter.
Men viktigere enn alt det praktiske var én tanke: Brødrene skulle slippe å miste hverandre.
De fikk vokse opp sammen
KC og Lena adopterte også Logan. Dermed fikk Joey, Noah og Logan ikke bare to kjærlige foreldre og et trygt hjem. De fikk beholde båndet mellom seg.
Når guttene en dag blir eldre og begynner å stille spørsmål om starten på livet, vil de ha hverandre å støtte seg til. De deler den samme historien – og får nå også dele barndommen.
Familielivet med tre små gutter er sikkert både hektisk, høyt og fullt av overraskelser. Men det er også fylt med latter, trygghet og kjærlighet.
Noen familier blir til på en annen måte enn man først hadde sett for seg. Det viktigste er ikke hvordan familien begynte, men at alle får høre til.
Del gjerne historien dersom du også mener at søskenbånd og kjærlighet er verdt å ta vare på.