I en liten svensk kirke var stemningen som du kanskje kan forvente under en begravelse – trist og alvorlig. Men presten, den nykomponerte og entusiastiske sjelen, hadde en annen plan. Han ville tilføre et snev av personlighet til seremonien, så han begynte med å si: “Velkommen til Åkes avskjed. Nå har Åke virkelig gjort sitt siste åk!”
Bak i kirken satt to av Åkes beste venner, Lars og Bjørn. Da de hørte presten dra ordspillet, klarte de ikke å holde seg. Lars hvisket til Bjørn: “Skal vi le eller gråte? Det er jo helt sprøtt!”
Men så kom det. Lars begynte å le, og Bjørn, som vanligvis var den mest alvorlige av de to, fikk latterkrampe. De prøvde å dempe seg, men det var som å prøve å stoppe en foss med en plastpose. Snart var hele kirken fylt med en blanding av latter og snufsing, og selv presten, som ikke helt visste hva han skulle gjøre, smilte. “Ja, det er lov å le, for Åke elsket jo å dra på lange turer! Han ville ikke ha det annerledes,” sa presten, og alle kunne ikke annet enn å le med.
Begravelsen endte opp med å bli en feiring av Åkes liv, fylt med gode minner, latter og en god dose ordspill som ingen av de fremmøtte vil glemme. Så husk, noen ganger kan selv de mest uventede situasjonene gi oss en god grunn til å smile!