Det var en strålende dag, og en nordmann hadde bestemt seg for å nyte lunsjen sin på en koselig kafé. Ved siden av ham satt en svenske, som tydeligvis var mer interessert i tyggegummien sin enn lunsjen sin. Etter en stund begynte svensken å prate.
“Spiser dere nordmenn virkelig hele brødet?” spurte han med et smil, mens han tygget som om han var med i en reklamefilm for tyggegummi.
Nordmannen så på ham med et oppgitt blikk og svarte: “Ja, selvfølgelig! Hva skal vi ellers gjøre med det?”
Svensken, med tyggegummien hangende fra leppene, svarte: “Hos oss kaster vi alltid det vi ikke spiser.”
Nordmannen rynket pannen. “Jaha? Så hva gjør dere med de halve brødene?”
Svensken tenkte seg om et øyeblikk før han svarte: “De får være med på lunsj med oss – vi kaller dem ‘brød med karakter’!”
Nordmannen lo så han nesten mistet maten sin. “Karakter, sier du? Vel, hos oss kaller vi det bare ‘mat’!”
De to endte opp med å dele lunsjen sin, og hver gang svensken kunne se et brødsmule på bordet, kom han med en ny morsom kommentar om ‘brød med karakter’. Det ble en lunsj de begge sent ville glemme, full av latter og nyfunne vennskap.