Det var dagen etter den store firmafesten, og Pettersen kunne fortsatt kjenne lukten av festmat og sprudlevann i nesen. Han hadde hatt det moro, kanskje litt for moro. I løpet av kvelden hadde han mistet oversikten over både tid og sted – og det skulle vise seg å bli en legendarisk natt.
Da han våknet, var han ikke i sin egen seng, men heller i en trillebår, som han tydeligvis hadde fått for seg var et praktisk transportmiddel. Med et lite stikk av panikk, innså han at han måtte komme seg hjem før kollegene oppdaget at han manglet.
Pettersen rullet ut av den trillebåren som om han var en moderne gladiator, men i stedet for å kjempe mot sultne løver, måtte han nå takle de mer skremmende utfordringene i byen. Han trillet forbi butikker, kafeer og til og med en gruppe med nysgjerrige barn som så på ham med store øyne. Han følte seg som en superhelt – eller kanskje mer som en klovn.
Da han endelig nådde kontoret, var direktøren allerede der, med et mørkt uttrykk i ansiktet. «Pettersen! Hva i all verden er det jeg hører? Trillebår gjennom byen?»
Pettersen, med et glimt i øyet, svarte: «Vel, jeg tenkte jeg måtte gi deg et bedre bilde av hvordan vi kan rulle inn i fremtiden!»
Direktøren klarte ikke å holde seg, og brast ut i latter. «Du er ikke bare en ansatt, du er en underholdning! Men neste gang, Pettersen, husk å ta drosje!»