Det var en helt vanlig lørdag da et ektepar bestemte seg for å oppgradere TV-en. De trasket inn i butikken, og mannen var fast bestemt på å holde budsjettet i sjakk. «Vi har jo en eldre TV som funker greit,» sa han, mens han så på den 48-tommers modellen. Kona så på ham med et lurt smil.
«Ja, men tenk på alt vi kan se på en større skjerm! Det vil være som å ha kino hjemme!» svarte hun entusiastisk. Mannen rynket pannen. Han kunne ikke helt se poenget med å bruke så mye penger på en stor TV. «Er det ikke bare størrelse?» mumlet han skeptisk.
Kona, som alltid hadde et ess i ermet, svarte: «Jo, men tenk på hvor mye mer popcorn vi kan spise! Med en 52-tommer kan jeg kaste meg bakover i sofaen, og det vil føles som en ekte kinosal!»
Mannen begynte å le. «Så det er popcornet vi snakker om her? Jeg trodde vi skulle diskutere bildekvalitet og spesifikasjoner!»
«Det er akkurat det! Bildekvalitet er viktig, men popcornet er det vi virkelig trenger for å nyte filmene!» svarte hun og pirket ham i siden. Mannen kunne ikke annet enn å smile. Han innså at kona hadde et poeng. Hvem ville ikke ha en TV som kunne romme mer popcorn og flere minner?
Så, etter en god latter og noen vennlige stikk om popcorn, endte de opp med å kjøpe den større TV-en. Og hver gang de satte på en film, ble de minnet om at det ikke bare var størrelsen som betydde noe, men også de små øyeblikkene de delte sammen – med popcorn i hånden!